Mennesker er varmblodige. Det betyr at kroppen vår produserer sin egen varme, og regulerer kjernetemperaturen kontinuerlig for å holde tingene i balanse. Kroppen gjør dette ubevisst og automatisk, men noen ganger fungerer det ikke. Når balansen er brutt, kan kroppen bli for varm eller for kald – begge deler er vanligvis tegn på at den brygger på en sykdom.

Denne artikkelen vil se på hva kroppens gjennomsnittstemperatur er, hvordan den varierer hos forskjellige individer, og tegnene på endring i kroppstemperatur, slik som feber.

Gjennomsnittlig kroppstemperatur hos mennesker

Kjernetemperaturen i kroppen din variere, avhengig av flere faktorer. De fleste kilder  vil fortelle deg at menneskekroppen skal ha en kjernetemperatur på rundt 37⁰C *. Samtidig som dette absolutt er tilfellet, er det verdt å ta med i betraktningen at det er små variasjonen i hvordan kroppen fungerer hos hvert enkelt menneske. Den faktiske verdien kan avhenge av alderen din og diverse andre faktorer, slik som tiden på dagen, fysisk bevegelse og matinntak. Så hvis temperaturen din varierer med rundt en grad fra denne gjennomsnitten, er det ikke nødvendigvis grunn til bekymring. Det er også verdt å merke seg gjennomsnittet hos de resten av familien:

Babyer & barn:

En nyfødt baby (0-3 måneder) vil ha en temperaturavlesning på mellom 36 – 37,6⁰C ** ved måling i øret, som er lavere enn gjennomsnitten for voksne. Dette gjelder også for barn under pubertetsalderen.  

Eldre:

Hos eldre mennesker (65 år og over), vil kroppstemperaturen ligge på rundt 35,8⁰C, som er litt lavere enn gjennomsnittstemperaturen hos voksne på rundt 37⁰C *.

Graviditet og menstruasjon:

Gravide kvinner kan ha en litt høyere enn vanlig gjennomsnittstemperatur ***. Temperaturen kan også gå opp eller ned, avhengig av menstruasjonssyklusen hos kvinner, så ta dette med i betraktning når temperaturen måles. 

Andre faktorer:

Små variasjoner er vanlig, da mange harmløse tilstander kan øke eller senke kroppstemperaturen. Trening vil øke den, for eksempel, og det samme vil inntak av varm mat og drikke. Tiden på dagen kan også forårsake små variasjoner, fordi kroppen blir mer aktiv mot ettermiddagen og begynner å varme seg opp.

Når menneskekroppen overopphetes

Hvis man har en temperatur som er litt lavere eller litt høyere alene, er det ingen grunn til bekymring. Når noen har en virusinfeksjon, vil kroppen ofte øke kjernetemperaturen for å bekjempe den. De vil fort bli friske igjen med litt hvile og godt med mat og drikke .

En ting man må se opp for, er dehydrering. Dette forårsakes av vanntap gjennom svette når kroppen forsøker å regulere temperaturen, så pass godt på at noen som viser tegn på feber får i seg rikelig med væske.

Det finnes et punkt der en høy temperatur blir bekymringsverdig. Når det gjelder barn på over 36 måneder opp til voksne, kan alle temperaturavlesninger over 37,7⁰C bety feber. Hvis den stiger over 39,4⁰C, bør du ringe legevakten eller vakthavende lege. Hvis temperaturen stiger over 40⁰C, vil kroppen bli så varm at organer kan begynne å svikte ****.

Hos småbarn på 3-36 måneder, betyr 37,6⁰C at det er en feber, og en høy feber defineres som alt over 38,5⁰C. Hos babyer på 0-3 måneder stilles feberdiagnosen hvis temperaturen stiger til 37,4⁰C eller over. Forhøyet temperatur kan være spesielt alvorlig hos småbarn og babyer, da det kan være tegn på bakterieinfeksjon eller virusinfeksjon. Hvis småbarn eller babyer får feber, ring legen.

A stille en feberdiagnose

Som nevnt tidligere, en temperatur som er litt høyere enn normalen alene betyr nødvendigvis ikke at det er en feber. Det avhenger av mange faktorer, og vil i de fleste tilfeller forsvinne uten alt for mye ubehag. Du skal kun begynne å mistenke at det er en feber hvis en høy temperatur opptrer samtidig som de følgende symptomene:

  • Tap av matlyst
  • En følelse av å være kald eller få frysninger, pluss skjelving
  • Muskelsmerter
  • Kaldsvette
  • Hodepine

En feber er ikke en sykdom i seg selv. Den er som regel kroppens reaksjon når den bekjemper en virusinfeksjoner eller bakterieinfeksjon. De fleste febere kan behandles hjemme: drikk rikelig med væske, sørg for godt med hvile og opphold deg i en komfortabel temperatur.

Du skal kun ringe legen hvis temperaturen stiger over farepunktet, eller hvis feberen opptrer samtidig som en stiv nakke, et uvanlig utslett eller pustebesvær. Det er også viktig å være klar over at en feber ikke er det eneste tegnet på sykdom. Noen kan være syke uten at de har feber – så sjekk derfor andre symptomer og rådfør deg med legen hvis du er i tvil.

* Hutchison, James S.; et al. (juni 2008). "Hypothermia therapy after traumatic brain injury in children". New England Journal of Medicine. 358 (23): 2447–2456. doi:10.1056/NEJMoa0706930. PMID 18525042. And Pryor, Jennifer A.; Prasad, Ammani S. (2008). Physiotherapy for Respiratory and Cardiac Problems: Adults and Paediatrics. Elsevier Health Sciences. p. 8. ISBN 0702039748.
** D002519-CR-THR11-01-IRT6030.6520_rev 5b
*** Baker, Fiona C.; Waner, Jonathan I.; Vieira, Elizabeth F.; Taylor, Sheila R.; Driver, Helen S.; Mitchell, Duncan (2001-02-01). "Sleep and 24 hour body temperatures: a comparison in young men, naturally cycling women and women taking hormonal contraceptives". The Journal of Physiology. 530 (3): 565–574. doi:10.1111/j.1469-7793.2001.0565k.x
**** McGugan EA (March 2001). "Hyperpyrexia in the emergency department". Emergency Medicine. 13 (1): 116–20. doi:10.1046/j.1442-2026.2001.00189.x. PMID 11476402.